jaja..

Okey!
jeg å mannen min begynte i desember 2006 å prøve på barn, det var liksom noe som sa oss at da var det rett for oss. tiden gikk å det ble ikke noe barn på oss, etter 1 år var jeg hos legen å masa på han gråt mine modige tårer og var redd. legen sa at gubben kunne levere en prøve hos han så kunne han se på den, vel det tok 6 mnd for mannen min å "manne" seg opp til å gjøre det og nok en mnd før vi turte å få svaret på den.. det var ikke det svaret vi ville ha. prøven hans var DÅRLIG det var nesten ikke noe levende celler oppi der. ting så ikke bra ut sa legen.
så var jeg på kontorll å jeg har ikke eggløsning vær mnd. men det hadde jo ikke noe å si for vi kunne jo ikke få barn på egenhånd. vi må ha prøverørs. å planen var at vi skulle i gang nå i januar, men pga økonomi så ble det utsatt til april/mai, men nå har vi finne ut at jeg skal satse 100% på udannelse å vi skal prøve å få ned litt på lånet før vi prøver på barn å alt dette. gi barnet den beste starten på livet når live vårt er helt på plass. det var et tungt valg å ta for oss begge for vi ønsker oss jo barn mere enn noe annet i hele verden. men vi vil gi barne vårt kun det beste her i verden å da er det beste å vente 1 år eller mere. så får vi heller nyte de tingene som er posetive her i livet og prøve å holde ut en stund til uten drømmen........