laaang natt....

I går var jeg hos venninna mi.. hun hadde termmin å det skulle feires med go mad å film. å på kvelden va mi å spiste på jonas å tok en latte... mmmm...
så når vi skulle hjem, fant vi ut at jeg skulle sove hos henne en siste gang før beibusen kommer. så vi kjørte hjem å henta mine ting å åkte opp til henne.
begge tenkte at i natt kommer det til skje minimalt så vi sang karaoke og så film og tv hele kvelden. men så i 23:30 tiden begynte hun å kjenne noe som minnet om sterke menssmerter. men hun sa ikke noe. men gutten i magen var helt vil det kunne man viskelig se. så i 00:30 tiden skulle vi legge oss noe som brått ble avlyst av skikkelig sterke kynnere som kom med 10mins mellomrom og varte 5-8 min. å dette holdt på nesten 2 timer.. å spenningen steg temmelig kan man si. men så stoppet det. vi la oss og prøvde å sove, noe som var lettere sagt en gjort, men søvn er viktig.
kl 06:30 våkna jeg av at jeg måtte på dass. å da var hun våken med vonde smerter i ryggen. men de gikk over de oxo.. å i hele dag har hun fått "tak" i magen når vi har vært å gått og bevega på oss.. så nå er det nok virkelig ikke lenge til noah melder sin ankomst..

vi gleder oss til å treffe den lille prinsen din snuppa mi<3

vært hos legen

han sykemeldte meg i 1 mnd til å sa jeg måtte ta kontakt med nav om omskolering å ville de hjelpe meg skulle han skrive ut noe ærklærings greie..
blir bare forvirra av å gå ti. legen.. tordde han måtte søke attføring for meg å så fikk jeg svar av nav om jeg får det eller ikke??
hmmm.. ting er veldig rart.. skjønner virkelig ikke så mye av hele greia egentlig.
meeeen skal til nav i morra å få en time eller noe..
jess.. nå får jeg besøk av to venninner, hun ene har termin i morra så veeeldig spennde.. vi skal le i gang fødselen tenkte vi:D

så i kveld er det mat hos svigermor.. væææ...

i morra

i morra skal jeg til legen. jeg har sååå nerver.
men grunnen til at jeg skal til legen er lang.
å jeg skal prøve å skirve det ned å få det ut av systemet.

Da jeg begynte på vgs kom jeg inn på helse å sosial. det jeg ville var å bli barnegage tante. men jeg dumma meg, hadde mye fravær og klarte ikke første året.
så to år etter tok jeg opp fagene jeg strøk i å tok eksamen og søkte på barn og ungdom. men kom ikke inn.. kom inn på helsefagarbeider. jeg følte meg pressa av familien til å gå på skolen og gjorde det. skoleåret var greit alt utenom parksisperiodene, de var fææle.. jeg takla det veldig dårlig. grua meg sånn.. vurderte faktisk å slutte etter den 1 praksis perioden. men noe skjedde å jeg gikk året ferdig. var redd for å måtte tilbake betale stipende mitt.
så søkte jeg som lærling å fikk plass i konsmo. fikk helt vondt i magen å grua meg sånn at jeg kan ikke beskrive det med ord. men ville ikke skuffe mannen min å flere andre i familien. så etter noen mnd ble jeg dårlig deppa lei kasta opp når jeg skulle på jobb.. satt i bilen å håpa nesten jeg skulle kræsje eller noe så jeg ikke måtte på jobb.. jeg hadde masse uflaks å var mye syk men tror mye gikk på at jeg ikke trivdes i jobben.. alle folkene jeg jobber med er jo topp.. digger de alle sammen. men alt jobben går ut på er det som knekker meg. jeg kan ikke tenke meg å holde ut halvanne år til bare for å få fagbrevet.
jeg skal nå til legen å fortelle han dette etter å ha kommet frem til at dette nok er det beste og jeg kommer aldri til å klare å fullføre læretiden. det vil bare blir masse sykemeldinger og nedturer. å det å kaste opp bare man nesten tenker på jobben er nok ikke noe bra tegn nei.

håper alt går bra hos legen i morra, er livredd for at han skal si jeg må gå videre som lærling å ikke vil hjelpe meg.

da kommer jeg til å begynne å grine..

skattekiste

I dag lager jeg meg en liten skattekiste med litt av alle babytingene jeg har som jeg skal spare på å resten gir jeg bort til venninna mi som skal ha barn om få dager eller svigerinna mi som venter barn om litt over en mnd..

Sitter her å titter på alle baby greiene jeg har klart å samle på to år. det er ganske mye. å er litt sårt å gi det vekk, men jeg må ha det bort.
det er for tungt å sitte å se på å kjenne på savnet etter noen som kan bruke det.
så det må gies bort.. å de store tingene med litt sentimental verdi blir det nok til at vi putter vekk så godt vi kan. å barne senga må vi nesten ha stående. håper jo at nevøen vår får lov å komme på en liten overnatting en gang og kansje venninna mi trenger barnevakt en gang.. lov å håpe at man får låne de to små tassene et par ganger i denne vente tiden som vi må overleve nå.

så da setter man skattekista lengst inne i linskapet og pakker den bak masse sengetøy og slikt.

Drømmen om å føde eget barn

Det er nok ikke lett å forstå seg på drømmen om å føde eget barn for de som ikke har opplevd å ikke ha den miligheten servert på gullfat til dem.
Her har vi en mann som er nesten steril, i en vanlig utløsning leverer mannen 200millioner sæd celler å min levere fra seg 3 stk...
så sjansen for at vi blir gravide på egenhånd er lik 0 og sjansen for å bli gravid med prøverørs er vel ikke akkurat stor heller:S
å det er sååå vondt.. jeg har altid drømet om å kunne stå med en posetiv test i hånden å smile å gråte å le på samme tid av glede!! ønsker meg morran kvalme i 13 uker og det å kjenne første park, ultralyd, voksende mage, store pupper, bekken plager og fødtsel som ender i at man får et vakkert lite barn lagt på bryste som man vet at den skjønne skapningen har VI laget sammen.. gudd så nydelig.
den sjansen har jeg kansje ikke. å det er vondt. det er den eneste tingen her i livet som jeg har poblemer med å legge fra meg og tenke det finse andre måter å bli foreldre på:( for meg gjør det kansje ikke det.. ikke nå jaffal eller om 2-3 år heller. jeg ønsker å gå gravid mere enn noe annet. virkelig viktig for meg.
er kansje ego av meg å si med alle de barna der ute som ikke har foreldre og dørmmer om en mamma å pappa som vil gi dem alt de ønsker seg her i livet. å kansje om vi hadde bare fårr 1 egenfødt unge at vi kunne adoptert resten men vi klarer ikke begynne med adopsjon.. det går bare ikke.
jeg har venner og familie som blir gravide lett som bare det.. det er sånn ups! vi skal vist ha barn.. ååå... heldige dere sier jeg da.. heldig?? var ikke akkrat sånn at det passa så bra nå.. får man ofte til svar.. herregud.. tenker jeg da.. tenk å ikke føle seg heldig når man har fått et av livets største gaver servert på gullfat..

jeg ønsker bare å gå gravid 9 mnd, få en frisk baby å ha den hele resten av mitt liv. se den vokse opp å utvikle seg. men får jeg noen gang den muligheten??
det vet vi ikke. det er vondt å ikke vite:'(

Gavetips

Denne herre har jeg laga. Dette kaller man en bleie kake:P
Det man gjør er å rulle bleiene sammen å sette dem sammen i ringer å sette dem oppå hverandre. så kan du pynte med silkbånd å slikt så du skjulere strikken på bleiene å holder dem sammen. så stuffer du den me baby ting som smokker, såper, smekker, flasker, klær, bamser, rangler osv.. er kjempe koselig å gi fra seg til folk som venter barn eller just har fått en liten baby.
Jeg gav denne til min svigerinne til jul, som venter en liten gutt i 12Mars.

jaja...

i dag kjeder man seg litt her man sitter..
ser Mamma Mia for 20 gang eller noe sånt.. hehe..

Men tankene går mye fortiden.. gruer meg til jeg skal til legen. er spendt på å finne ut av om jeg får omskolering. det er skummelt.. vet ikke å hva jeg skal gjøre vis jeg ikke får det.
hmm..
er sliten og trøtt.. å har et hemmings kne som ikke er helt med fortiden.. aiaiai..
å jah, jeg har eggløsning i dag! shit lissom at det ikke hjelper noe..
neida.. for gubben kan ikke hjelpe meg der.. hehe..


I morra skal jeg på middag hos besteforeldrene mine og hp skal til sin far å bursdag til broren sin.. jess! blir rart å gå vær for oss.. men er vist sånn noen ganger.. jau jau..

måtte bare vase litt i dag jeg gitt.. hehe..

Ønske om å ha min mann som far til mitt barn

Mannen min har dårlig sæd kvalitet. Ekstremt dårlig faktisk! Vi vet ikke sikkert om han kan bli far til vårt barn en gang. Han syns ikke det gjør noe om vi må ha en donor. Men for meg er det så utrolig vondt. tenk å ikke kunne se at å som du likner på pappaen din?? Å mannen min var så skjønn som liten baby og barn. Å skunne virkelig ønske jeg kunne hatt barne hans i magen å håper i det lengste jeg kan det. Men vis jeg ikke kan det, vis jeg må bære fram en fremmed mann sitt barn for at vi skal få et barn sammen da vet jeg ikke om jeg klarer det. Va er da poenget?? Jeg vil jo ha vårt barn og ikke mitt å enn annens barn. Selvfølgelig kan man velge en mann som likner min kjære, en som har samme øyne og hår høyde å vekt som min mann. å kansje det er godt nok for noen, men er det godt nok for meg?? jeg vet jaggu ikke.
Gruer meg til å kansje må ta det valget...

Litt om å være ufrivillig barnløs..

Det er det tøffeste, vondeste og verste jeg har opplevd.

Det å ikke kunne få baby når vi vil, en ting som er en selvfølge lissom at de fleste ønsker seg en gang i livet skal være så vanskelig å få til for noen få prosent av oss.

Tenk så vondt å ikke klare å glede seg over venner som venter barn, for det du tenker er det skulle vært OSS..

Men sånn er det ikke blitt. Så har man masse babyting som man arver, det er jo som å mobbe på seg selv egentlig men så koselig å se på noen ganger også.

Så er det å få folk rundt oss til å forstå hvordan det er å være oss... Det er ikke lett. Har man ikke opplevd det så kan man heller ikke sette seg inn i det.

Vi hører om kjerringråd som har funka for noen, eller det å ikke stresse, slappe av, ikke tenk på det, pute under rompa etter en hyrdestund, spise gulerøtter og annanas eller varme fotbad?? Mannen bør spise sink for å øke kvaliteten. Alt dette hører man, men åssen vet man at dette funka for de som sier "det gjorde vi å så ble vi gravide" kan det ikke bare være tilfeldig?? det klaffa akkruat når de prøvde eller begynte med dette?? Jeg vet ikke jeg altså. Men er såå lei av å høre om hva jeg må gjøre, at jeg ikke må være så lei meg, at jeg må tenke posetivt. Verste jeg hører er "dere er jo såå unge, dere har såå god tid". Hva hjelper tid med når man ønsker seg det NÅ!!?? Eneste tid gir meg er mere tanker, mere sorg, mere savn.... Er det såå bra?? Men så er det en ting til, venninner som kommer " Aina, jeg må fortelle deg noe", " Jeg er gravid, det var ikke planlagt jeg vet ikke hva jeg skal gjøre det passe jo ikke nå dette hva syns du hva ville du gjort?" Hallo?? hvorfor spør MEG om det?? kunne du ikke heller rivi hjerte ut av bryste på meg å hakka det i biter??

Vi ufrivillig barnløse høres nok ofte ut som egoistike selvopptatte mennesker, men vi er ikke det! Men vi har en tung vanskelig ting som vi føler oss veldig alene om her i verden. ingen som forstår akkurat hvordan det er.

Jeg har ønska meg barn intenst siden jeg var 12 år, jah 12år! Men jeg var ikke så umoden og desperat at jeg bare ble gravid med en tilfeldig for å få et barn når jeg ville. Jeg venta på at den rette skulle dukke opp å når han endelig gjorde det sååå skjedde det ikke.. mannen min kunne ikke gi meg det jeg ønska meg mest her i verden, så jeg gifta meg med han<3>

Vi må vente på barnet vårt, en dag så vil det komme.. hvordan det kan vi ikke vite eller helt når. men barn får vi en vakker dag. Meg å Mannen min skal bli foreldre på en eller annen måte!

Men det er alikvel utrolig sårt å se på alle gravide damer rundt, å alle søte babyting man kan kjøpe. Vogner, senger og stelle saker. Det å kjøre stasjonsvogn uten å bruke mere en to seter. men en vakker dag skal det ligge ei vogn baki der å en Baby skal sitte i stolen sin bak og pludre.

Jeg Ville Død For Å Stå Med En Gravid Test i Handa Som Var Posetivt Og Som Endte I En Nydelig Liten Baby 8 Mnd Senere!!

jaja..

Okey!
jeg å mannen min begynte i desember 2006 å prøve på barn, det var liksom noe som sa oss at da var det rett for oss. tiden gikk å det ble ikke noe barn på oss, etter 1 år var jeg hos legen å masa på han gråt mine modige tårer og var redd. legen sa at gubben kunne levere en prøve hos han så kunne han se på den, vel det tok 6 mnd for mannen min å "manne" seg opp til å gjøre det og nok en mnd før vi turte å få svaret på den.. det var ikke det svaret vi ville ha. prøven hans var DÅRLIG det var nesten ikke noe levende celler oppi der. ting så ikke bra ut sa legen.
så var jeg på kontorll å jeg har ikke eggløsning vær mnd. men det hadde jo ikke noe å si for vi kunne jo ikke få barn på egenhånd. vi må ha prøverørs. å planen var at vi skulle i gang nå i januar, men pga økonomi så ble det utsatt til april/mai, men nå har vi finne ut at jeg skal satse 100% på udannelse å vi skal prøve å få ned litt på lånet før vi prøver på barn å alt dette. gi barnet den beste starten på livet når live vårt er helt på plass. det var et tungt valg å ta for oss begge for vi ønsker oss jo barn mere enn noe annet i hele verden. men vi vil gi barne vårt kun det beste her i verden å da er det beste å vente 1 år eller mere. så får vi heller nyte de tingene som er posetive her i livet og prøve å holde ut en stund til uten drømmen........