Drømmen om å føde eget barn

Det er nok ikke lett å forstå seg på drømmen om å føde eget barn for de som ikke har opplevd å ikke ha den miligheten servert på gullfat til dem.
Her har vi en mann som er nesten steril, i en vanlig utløsning leverer mannen 200millioner sæd celler å min levere fra seg 3 stk...
så sjansen for at vi blir gravide på egenhånd er lik 0 og sjansen for å bli gravid med prøverørs er vel ikke akkurat stor heller:S
å det er sååå vondt.. jeg har altid drømet om å kunne stå med en posetiv test i hånden å smile å gråte å le på samme tid av glede!! ønsker meg morran kvalme i 13 uker og det å kjenne første park, ultralyd, voksende mage, store pupper, bekken plager og fødtsel som ender i at man får et vakkert lite barn lagt på bryste som man vet at den skjønne skapningen har VI laget sammen.. gudd så nydelig.
den sjansen har jeg kansje ikke. å det er vondt. det er den eneste tingen her i livet som jeg har poblemer med å legge fra meg og tenke det finse andre måter å bli foreldre på:( for meg gjør det kansje ikke det.. ikke nå jaffal eller om 2-3 år heller. jeg ønsker å gå gravid mere enn noe annet. virkelig viktig for meg.
er kansje ego av meg å si med alle de barna der ute som ikke har foreldre og dørmmer om en mamma å pappa som vil gi dem alt de ønsker seg her i livet. å kansje om vi hadde bare fårr 1 egenfødt unge at vi kunne adoptert resten men vi klarer ikke begynne med adopsjon.. det går bare ikke.
jeg har venner og familie som blir gravide lett som bare det.. det er sånn ups! vi skal vist ha barn.. ååå... heldige dere sier jeg da.. heldig?? var ikke akkrat sånn at det passa så bra nå.. får man ofte til svar.. herregud.. tenker jeg da.. tenk å ikke føle seg heldig når man har fått et av livets største gaver servert på gullfat..

jeg ønsker bare å gå gravid 9 mnd, få en frisk baby å ha den hele resten av mitt liv. se den vokse opp å utvikle seg. men får jeg noen gang den muligheten??
det vet vi ikke. det er vondt å ikke vite:'(