Eventyret om ICSI mirakelet som ble til
Eventyr for IVF/ICSI-barn
Det var en gang et mammafrø som så gjerne ville gro og vokse og bli til en ordentlig liten baby. Hun lå inne i magen til mammakroppen og ventet på et pappafrø, for det måtte nemlig et pappafrø til for at det skulle bli en baby.
Mammafrøet ventet og ventet, men det kom aldri noe pappafrø. Noen ganger trodde hun helt sikkert at det ville komme et pappafrø for hun merket tydelig at mammakroppen og pappakroppen lagde kjærlighet og hun visste at det måtte til for at pappafrøet skulle komme inn i mammakroppen. Mammafrøet ventet lenge og lengre enn lengst, men det kom aldri noe pappafrø.
Så en dag så hun at det kom noe. Hun kikket spent og lurte på hva det var. Kanskje det var et pappafrø? Men nei, det var et stort rør! Og det sugde til seg mammafrøet og plopp så var hun ute av magen til mammakroppen og lå i en skål og svømte. Mammafrøet ble fryktelig redd. Hun hadde aldri vært utenfor mamma-kroppen før. Hun lurte fælt på hva som ville skje nå.
FOR ICSI-BARN:
Plutselig så hun at det nærmet seg et nytt rør. Dette røret var mindre enn det som hentet henne ut av mammakroppen, men det så litt skummelt ut allikevel. Men så så hun at inne i røret lå det et pappafrø. Det var et så flott og fint pappafrø. Hun hadde aldri trodd at pappafrøene kunne være så fine. Pappafrøet spurte pent om de ikke kunne smelte sammen og bli til en baby. Mammafrøet ble så glad så glad og tenkte endelig skal jeg få gro og vokse og bli til en baby. Og mammafrøet og pappafrøet smeltet sammen.
Etterpå ble mammafrøet og pappafrøet bedre kjent og de fant fort ut at de passet sammen helt perfekt.Vi får begynne å gro, da, sa pappafrøet. Ja, sa mammafrøet, også delte de seg i to like deler. En stund etterpå delte de seg enda en gang, nå i fire deler. Mammafrøet ble plutselig litt bekymret, for hun visste at de ikke kunne dele seg så altfor mange ganger før de måtte finne et sted de kunne slå rot og gro og vokse og bli til en baby. Hun sa dette til pappafrøet, men han var mest opptatt av å dele seg, og så delte de seg enda en gang. Nå begynte det å bli ganske trangt inne i mammafrøet.
Men så skjedde det noe. Det store røret som hentet mammafrøet inne i mamma-kroppen kom tilbake og suge de ut av skålen og plupp så var de inne et mørkt og stille sted. Mammafrøet kikket seg rundt og plutselig forsto hun hvor de var! De var tilbake i mammakroppen!!! Nå ble hun glad, for hun visste at her kunne de finne et sted de kunne slå rot og gro og vokse og bli til en baby. Hun fortet seg å fortelle dette til pappafrøet, og han ble også veldig veldig glad.
Så begynte de å kikke seg rundt etter et passende sted å slå rot. De fant fort en liten lomme i mammakroppen der det så trygt og godt og fint ut, og her slo de rot og grodde og vokste og ble til en helt ordentlig liten baby. Og den lille babyen kom ut av magen til mammakroppen og fortsatte å gro og vokse og ble til et lite barn - og det barnet - det er deg. For dette er eventyret om hvordan du ble til!
mandag 29. mars 2010
lørdag 27. mars 2010
Fortvila å Leeeei
Onsdag 17 februar var jeg en tur i Lyngdal for å handle noen ting på Europris.
På vei hjem havnet jeg bak en saltstrø bil og ville helst ikke få alt dette saltet på bilen min så kjørte forbi og 2 sekund etter på så ruuuste bilen min seg opp i 120 ++ kmt og ville ikke stanse. Det føltes som den levde sitt eget liv. Etter noe som føltes som en evighet klarte jeg å få bilen til å senke farte, men husker ikke hva jeg gjorde. Men da ble blilen kjempe dau og jeg måtte pine den frem til neste busslomme så jeg kunne få stoppa uten å stå mitt i veien.
Jeg satt å skalv i bilen, men gråten i halsen tenkte jeg hva skjedde?? dette skulle jo ikke skje med en bil som er så ny?? var jaggu ikke derfor vi kjøpte ny bil??
Litt redd og sinna ringte jeg til mannen min å han ringte til verkstede der vi kjøpte bilen å fikk de til å sende NAF for å hente bilen. Mens jeg satt å venta på NAF snakket jeg med pappa og han å mamma kom å møtte meg der jeg satt å venta. og jeg hoppa over i deres bil for jeg var så kald. Turte jo ikke å la bilen stå å svive i tilfelle noe mere skulle gå galt, så ble ganske kaldt inni der.
Etter en timestid kom NAF å henta meg, ting tar tid. verkstede var max 10 min fra der jeg var. men NAF fant ikke frem.. vel vel samma det.
Pappa kjørte meg nå ned på verkstede der bilen skulle leveres, jeg forklarte hva som hadde skjedd og ville gjerne ha leie bil. Men det hadde de ikke noen flere inne av.
Ganske irritet ble jeg da men d var ikke noe de kunne gjøre SA DE. Vel vi kjørte hjem og fredag 19 kjørte meg å mannen ned med hans arbeids bil å snakka med dem. Jeg fikke en "leiebil" en renult faktisk. Verdens dårligste bil å kjøre med på vinterføre med snø og dårlige veier. så kom meg ikke altid frem der jeg skulle.
Etter 3 uker var vi tilbake på verkstede å lurte på åssen det lå ann med bilen.
Da hadde den starta jaffal men de ville prøvekjøre den for helga før vi fikk den. Å får å være snill eller å det var så fikk jeg prøve en annen leiebil. En Hunday Santa FE. Kjempe god bil det da.
Vi var veldig glad,å vi ventet å ventet etter helga for å høre om vi kunne hente bilen. Fredag 19 Mars kunne jeg hente bilen da skulle den være i orden.
Jeg kjørte den ut til Austad til min tante å den virka helt OK og jeg var kjempe fornøyd.
Men når vi skulle dra hjem fra tanten min skulle jeg starte bilen, da var den skikkelig seig å få start på å måtte spide for at den skulle svive fint. å den hadde en rar motor lyd. så jeg ringte mannen min å sa han måtte prøvekjøre den opp til mine foreldre for å se hva han syns. På vei hjem begynte den å fuske å jeg tenkte bare Å NEI!! ikke nå igjen. jeg kan ikke orke dette mere.. begynte nesten å grine igjen. Kom hjem og henta mannen. Han kjørte bilen og merka egentlig igneting. han syns motoren hadde litt merkelig lyd men tenkte d var for at den hadde stått en stund å de hadde vært gjennom motoren osv.
Men så Lørdag morran den 20 mars skulle vi prøvekjøre den litt å tok oss en kjøretur rundt spangreid og over til lyngdal. vi spiste frokost hos svigermor. Så kjørte vi ned på bilverkstede å klaga litt på ulyder i motoren. Men var bare en selger på jobb der den dagen å han kunne ikkee gjør så mye.
Så vi stoppe å fylte litt disel på bilen og kjørte hjemmover.
Jeg var ikke helt fornøyd. Jeg skulle ha prøve eksamen på mandag å kunne virkelig ikke risikere å ikke komme meg på skolen. Så satt å klaga meg litt på vei hjem.
Da vi nærma oss vigeland begynte bilen å fuske, å denne gangen mye verre enn dagen før. host host.. å mannen min ble skikkelig sinna.. ringte til bilforettninga å sa at de måtte ordne leiebil for han kom tilbake med bilen han kunne ikke kjøre med den (sinna stemme) det skulle han selgeren prøve å få ordna. Jeg ble kjørt hjem og han kjørte tilbake med bilen.
Nå en uke senere, vi har ikke hørt noenting fra verkstede. Det er nå snart 6 uker siden bilen ble levert på verksted for første gang.
Det er skikkelig slitsomt å ikke ha bilen sin i orden og jeg begynner å bli skikkelig skikkelig lei!! Og lurer på hva det neste blir, og når vi egentlig får bilen vår tilbake som den var. eller om vi får den tilbake.
Eller kansje vi har mulighet for å heve kjøpet??
Jeg er så lei og fortvilet nå!!
SKRUZUCKI
På vei hjem havnet jeg bak en saltstrø bil og ville helst ikke få alt dette saltet på bilen min så kjørte forbi og 2 sekund etter på så ruuuste bilen min seg opp i 120 ++ kmt og ville ikke stanse. Det føltes som den levde sitt eget liv. Etter noe som føltes som en evighet klarte jeg å få bilen til å senke farte, men husker ikke hva jeg gjorde. Men da ble blilen kjempe dau og jeg måtte pine den frem til neste busslomme så jeg kunne få stoppa uten å stå mitt i veien.
Jeg satt å skalv i bilen, men gråten i halsen tenkte jeg hva skjedde?? dette skulle jo ikke skje med en bil som er så ny?? var jaggu ikke derfor vi kjøpte ny bil??
Litt redd og sinna ringte jeg til mannen min å han ringte til verkstede der vi kjøpte bilen å fikk de til å sende NAF for å hente bilen. Mens jeg satt å venta på NAF snakket jeg med pappa og han å mamma kom å møtte meg der jeg satt å venta. og jeg hoppa over i deres bil for jeg var så kald. Turte jo ikke å la bilen stå å svive i tilfelle noe mere skulle gå galt, så ble ganske kaldt inni der.
Etter en timestid kom NAF å henta meg, ting tar tid. verkstede var max 10 min fra der jeg var. men NAF fant ikke frem.. vel vel samma det.
Pappa kjørte meg nå ned på verkstede der bilen skulle leveres, jeg forklarte hva som hadde skjedd og ville gjerne ha leie bil. Men det hadde de ikke noen flere inne av.
Ganske irritet ble jeg da men d var ikke noe de kunne gjøre SA DE. Vel vi kjørte hjem og fredag 19 kjørte meg å mannen ned med hans arbeids bil å snakka med dem. Jeg fikke en "leiebil" en renult faktisk. Verdens dårligste bil å kjøre med på vinterføre med snø og dårlige veier. så kom meg ikke altid frem der jeg skulle.
Etter 3 uker var vi tilbake på verkstede å lurte på åssen det lå ann med bilen.
Da hadde den starta jaffal men de ville prøvekjøre den for helga før vi fikk den. Å får å være snill eller å det var så fikk jeg prøve en annen leiebil. En Hunday Santa FE. Kjempe god bil det da.
Vi var veldig glad,å vi ventet å ventet etter helga for å høre om vi kunne hente bilen. Fredag 19 Mars kunne jeg hente bilen da skulle den være i orden.
Jeg kjørte den ut til Austad til min tante å den virka helt OK og jeg var kjempe fornøyd.
Men når vi skulle dra hjem fra tanten min skulle jeg starte bilen, da var den skikkelig seig å få start på å måtte spide for at den skulle svive fint. å den hadde en rar motor lyd. så jeg ringte mannen min å sa han måtte prøvekjøre den opp til mine foreldre for å se hva han syns. På vei hjem begynte den å fuske å jeg tenkte bare Å NEI!! ikke nå igjen. jeg kan ikke orke dette mere.. begynte nesten å grine igjen. Kom hjem og henta mannen. Han kjørte bilen og merka egentlig igneting. han syns motoren hadde litt merkelig lyd men tenkte d var for at den hadde stått en stund å de hadde vært gjennom motoren osv.
Men så Lørdag morran den 20 mars skulle vi prøvekjøre den litt å tok oss en kjøretur rundt spangreid og over til lyngdal. vi spiste frokost hos svigermor. Så kjørte vi ned på bilverkstede å klaga litt på ulyder i motoren. Men var bare en selger på jobb der den dagen å han kunne ikkee gjør så mye.
Så vi stoppe å fylte litt disel på bilen og kjørte hjemmover.
Jeg var ikke helt fornøyd. Jeg skulle ha prøve eksamen på mandag å kunne virkelig ikke risikere å ikke komme meg på skolen. Så satt å klaga meg litt på vei hjem.
Da vi nærma oss vigeland begynte bilen å fuske, å denne gangen mye verre enn dagen før. host host.. å mannen min ble skikkelig sinna.. ringte til bilforettninga å sa at de måtte ordne leiebil for han kom tilbake med bilen han kunne ikke kjøre med den (sinna stemme) det skulle han selgeren prøve å få ordna. Jeg ble kjørt hjem og han kjørte tilbake med bilen.
Nå en uke senere, vi har ikke hørt noenting fra verkstede. Det er nå snart 6 uker siden bilen ble levert på verksted for første gang.
Det er skikkelig slitsomt å ikke ha bilen sin i orden og jeg begynner å bli skikkelig skikkelig lei!! Og lurer på hva det neste blir, og når vi egentlig får bilen vår tilbake som den var. eller om vi får den tilbake.
Eller kansje vi har mulighet for å heve kjøpet??
Jeg er så lei og fortvilet nå!!
SKRUZUCKI
Abonner på:
Innlegg (Atom)